Back in Victoria:-)

Da er jeg tilbake i Victoria etter 12 dager på loffen i junaiten. Max, Eva, Arno, Marion, PA, Laurant, Camille og meg dro fra Victoria 15. feb med hurtigferge til Seattle. På grunn av storm fikk vi en fire timer forsinkelse på avgangen vår, og siden vi var gjennom tollen måtte vi fint sitte rolig inne i båten. Greit tenkte vi, lengre vorspiel(drinker til $ 1), men neida- siden vi lå til kai kunne ikke baren åpne. Litt kjedelig start på turen, men det hele ble fort glemt da vi omsider ankom Seattle, fant hostellet og så en fresh restaurant. Etter sightseeing i Seattle og et forsøk på å sjekke ut nattelivet, som heller endte med strippepoker i stuen på hostellet vårt, plukket vi opp leiebilen vår, som vi døpte Bobby(det samme som den litt strenge hybel sjefen for vår etasje i residencen.....), dette var starten på en herlig roadtrip. Første stopp skulle være Mount Rainer, fjell på over 4000 meter, men vinterværgudene satte en stopper for det. Vi kjørte så litt feil og endte opp på et svært skianlegg, kriblet litt i bena og både Marion og jeg utropte et stort ønske om å tilbringe noen dager i fjellet til en heller laber respons fra samtlige andre. Etter lunsj på en restaurant midt inni skogen (aner ikke hvordan vi fant den, men det var et idyllisk lite sted og med strålende sol) dro vi videre til Portland.

I Portland fikk vi imidlertid store problemer med å finne overnattingssted. Det viste seg å være jazzfestivval i byen og ikke en seng var å oppdrive. Resultatet ble et motell ved flyplassen, hvilket fungerte greit vi hadde jo bil. Siden det nå var festival i byen, fant vi søndag kveld en liten jazzbule der det var arrangementer utover kvelden. Det ble en artig aften og kom oss selvsagt ikke ut på noen nattklubb den kvelden heller.

Fra Portland dro vi til Cannon Beach, en fantastisk strand. Disig og vått vær til tross, det var utrolig vakkert. Langs kysten så vi fantastisk landskap, terrenget endrer seg hele tiden fra klipper til strand til svaberg. Vi endte opp i en liten by kalt Lincoln, og tilbrakte kvelden på en sportsbar sammen med de to lokale som var våken etter klokken ti. Byen, eller kanskje stedet var rimelig dødt, så heller ikke noe nattklubb her gitt.

Dårlig vær satte en stopper for besøk til Crater Lake og Redwood skogen(selvom vi fant en annen redwood skog i California noen dager senere), men det ble isteden tur i verdens største sjøløve grotte(og det luktet det ikke særlig godt) med flere hundre sjøløver som drev og skrek og karret seg opp langs stenene, og en tur langs ørkenslandskapet på noen svære sandyner. Vi var også innom noen andre småbyer og hilste på Snoopy i Santa Rosa.

Har tilsammen tilbrakt en del timer i kjære Bobby i løpet av uken, for USA er større enn man tror, men det manglet ikke på aktiviteter for å gjøre turen morro. SFA(snork før arna) fikk en ny betydning da jeg hver morgen sloknet før bilen var startet i baksete, utpå dagen når det var mer liv i canadatøsen ble det både allsang, billeker, drikkeleker(jeg trodde jo jeg hadde hørt det meste i "jeg har aldri" fra en viss hyttetur på filefjell, men der tok jeg sannelig feil) og stripping. Det sies at en god latter forlenger livet, og da kommer mitt liv til å bli langt etter denne turen.

Fredag ankom vi San Francisco. I strålende sol passerte vi Golden Gate Bridge og fant veien til downtown og hostellet vårt. På hostellet vårt møtte vi Roswitha og Alexander. Etter sightseeing og middag på verdens herligste italienske restaurant bar det avgårde på nattklubb(ENDELIG). En RnB klubb, ikke verdens beste men helt grei. Vi tok det igjen dagen etter da vi dro på det beste utestedet jeg noen gang har vært på. Var svimlende dyrt, men hey hvor mange ganger er man i San Francisco. Ble en lang, slitsom og dyr affære, men vel verdt det. Dagen etter var det tømmermenn, basketkamp, hysteriske Coby Bryant fans, cheerleadere- rett og slett litt mye for en enkel norsk sjel sånn dagen derpå. Uansett slo Lakers Warriors rimelig overlegent.

Alt i alt en superduper tur. Hadde noen dager med dårlig vær og regn, men også dager med strålende sol. Gjengen fungerte godt sammen og ikke noen store konflikter selvom undertegnede måtte sette foten hardt ned da en tysker mente at vi skulle vaske opp engangspappkrusene våre slik at de kunne brukes senere; "Ærlig talt, jeg spanter med glede nye glass på samtlige."

Noen betraktninger jeg har gjort meg på turen: Amerikanere(og da mener jeg folk fra USA) er generelt mindre hyggelige(nå er canadiere overhyggelige) og betraktelig mye feitere enn canadiere. Jentene har mindre klær på seg enn canadierne når de går ut(trodde ikke det var mulig). Frasen "how you doing" har fått en ny betydning. Alt fra fjortisser til despo oldiser prøver seg på det meste virker det som.