Oppklaring
Bare sånn at alle er klar over det: JEG HETER IKKE KRISTIN O.
Da er jeg tilbake i Victoria etter 12 dager på loffen i junaiten. Max, Eva, Arno, Marion, PA, Laurant, Camille og meg dro fra Victoria 15. feb med hurtigferge til Seattle. På grunn av storm fikk vi en fire timer forsinkelse på avgangen vår, og siden vi var gjennom tollen måtte vi fint sitte rolig inne i båten. Greit tenkte vi, lengre vorspiel(drinker til $ 1), men neida- siden vi lå til kai kunne ikke baren åpne. Litt kjedelig start på turen, men det hele ble fort glemt da vi omsider ankom Seattle, fant hostellet og så en fresh restaurant. Etter sightseeing i Seattle og et forsøk på å sjekke ut nattelivet, som heller endte med strippepoker i stuen på hostellet vårt, plukket vi opp leiebilen vår, som vi døpte Bobby(det samme som den litt strenge hybel sjefen for vår etasje i residencen.....), dette var starten på en herlig roadtrip. Første stopp skulle være Mount Rainer, fjell på over 4000 meter, men vinterværgudene satte en stopper for det. Vi kjørte så litt feil og endte opp på et svært skianlegg, kriblet litt i bena og både Marion og jeg utropte et stort ønske om å tilbringe noen dager i fjellet til en heller laber respons fra samtlige andre. Etter lunsj på en restaurant midt inni skogen (aner ikke hvordan vi fant den, men det var et idyllisk lite sted og med strålende sol) dro vi videre til Portland.
To netter på rad har jeg våknet av telefonsamtaler fra Norge. Først en dame fra Fjordkraft som skulle selge meg strøm- Jeg har strøm, er i Canada, er strøm her også, slutt å plag og dra dit peppern gror!!! Unnskyld kjære dame fra fjordkraft- du kunne jo ikke vite at jeg var midt i min dypeste skjønnhetssøvn så jeg skulle nok vært litt mildere. Neste natt var fra en kar fra Notar, sikkert en slesk glatt fyr sånn som Notar meglere er. Fikk samme behandling- Ja jeg har leilighet, skal overhode ikke selge eller kjøpe med det først, dere er siste valget mitt i valg av meglere(faktisk bedre å gjøre det selv). Hva fikk jeg ut av å være sint å sur- sikkert en skyhøy telefonregning.....
Først forsvant over halvparten av alle sangene mine på itunes, deretter kommer jeg meg ikke inn på limewire for å laste ned nye sanger(takk for guideings paul- men funker ikke) og syvende og sist; hver gang jeg skal laste opp bilder så tilter det for hele datamaskinen- Ja nå klikker det snart for meg. Har funnet ut at det kan være forskjellige årsaker til alt dette:
Uansett årsak- irriterende. Iallefall jeg som skulle oppdatere bloggen med en del bilder. Har i det siste vært på blant annet skidag med skiklubben på skolen til Mount Washington, kan ikke sammenlignes med Whistler. Men fikk iallefall stått på ski til tross for elendig sikt, elendig vær, elendig føre og elendige utleie ski(aldri mer). I tillegg til Karaokekveld på skolen, der det etterhvert ble gjort sport i å knuse hun ene canadieren(som kan synge, men hun synger kun christina aguilera sanger) i antall sanger. Stemmeprakt er det ingen av utvekslingsstudentene som har! Og for ikke å glemme salsakurs og latinoaften der vi virkelig fikk svingt oss.
I dag er første av tre midterms eksamener gjennomført, har en til i morgen og siste på torsdag. Etter eksamen bærer det avgårde kåre til Seattle med ferge. 5 franskmenn, 2 tyskere og meg selv skal på roadtrip, vi har leid en minibuss. Blir kjekt og jeg skal ikke kjøre en meter for jeg er på ferie!!! Vi skal reise ned langs kysten av junaiten og skal til syvende og siste ende opp i San Francisco. Vi har ingenting vi skal rekke utenom en NBA kamp i San Francisco neste søndag(25.feb): Golden State Warriors vs. Los Angeles Lakers. Hvem vi heier på aner jeg ikke...Ellers har jeg og resten av jentene planlagt storstilt shopping i San Francisco.
Ja nå har jeg vært i det store utlandet i over en mnd, og fremdeles er alt toppers. Har lært masse nytt(da ikke for mye skole). Både interessante og uinteressante facts, får bare på forhånd si unnskyld til alle dem jeg kanskje tråkker på tærne, men til gjengjeld ikke alle som kan forstå norsk så kjører på:
Sånn ellers:
I morgen skal jeg i bokhandelen for å kjøpe boken "how to be a canadian"- for å få litt bedre forståelse av hvorfor de godtar å stå timesvis i kø for å gå på utesteder, at de ikke reagerer når kassadamen snur "kassen er stengt" skiltet rett foran ansiktet deres.